Banalt enkle tips - del 4

Selv om jeg ikke drikker alkohol, har jeg likevel behov for å markere fredagskvelden på en eller annen flytende måte. "Normal drikke" i et cocktailglass har blitt en slager!

Lørdagscocktail

Hvem sa at alkoholfritt er kjedeligen lørdagskveld??

Amé Mango og Druedrikk med bringebær

Avholds-Linda

Etter at jeg bestemte meg for å roe ned drikkinga, er de fleste av vennene mine overbevist om at jeg er gravid.

For bare et par uker siden bestemte jeg meg for å roe ned drikkinga, og kjøre hvitt en stund. På ubestemt tid. Jeg går på medisin som vanskelig lar seg kombinere med alkohol, vil spare penger og vil spare helsa. I tillegg vil jeg utfordre meg selv litt. Og utfordring er det blitt!

Det vanskeligste har ikke vært å slutte å drikke, men å rettferdiggjøre at jeg har sluttet å drikke. Når jeg velger en Munkholm framfor en halvliter Hansa er det umiddelbare spørsmålet "er du gravid??!"
Når jeg svarer, som sant er, at nei det er jeg ikke, så tror de fleste fortsatt at jeg er det, men bare ikke vil si det. De smiler lurt, blunker. Som om vi har en hemmlighet sammen. Uansett hvor mange ganger jeg sier at jeg ikke er gravid, så hjelper det liksom ikke. For den eneste legitime grunnen for at noen slutter å drikke er jo såklart fordi man er gravid.

Å si at jeg går på medisiner har ikke funka. Å si at jeg har lyst til å kjøre en hvit periode har ikke funka. Å si at, som også sant er, jeg har en pakt med en venninne (+Kristin Killi) om å være avholds en stund funker ikke. Jeg er, uansett hva jeg sier, stemplet som gravid avholdskvinne.

Så hva skal man si? Hva er en godkjent grunn for ikke å drikke? Er det virkelig bare mulig å forestille seg denne ene grunnen til at en kvinne velger å ta en Munkholm? For jeg liker smaken av øl, og jeg liker det sosiale i å gå å ta seg en øl. Om ølen er med eller uten alkohold, det spiller egentlig ingen rolle, gjør det vel? Og gir den Munkholmen som står foran meg på bordet folk rett til å spørre meg om hvorfor jeg ikke drikker? Det hadde vel vært like ubehagelig om jeg skulle parert med å spørre andre om hvorfor de drikker?

Jeg er oppgitt. Og sannheten er at jeg sikkert hadde hoppet til akkurat samme spekulasjoner om det var noen andre som tok seg en Munkholm i vennegjengen (av det kvinnelige kjønn, vel å merke)  Jeg er ikke bedre enn noen andre. Jeg syns bare det sier alt om hvordan drikkekulturen er i dette landet.

I hytt in everyones general direction!

Bra artikkel fra i fjor her

Sober

For å spare penger og helse har jeg besluttet å kjøre en periode uten alkohol. Dette er en beslutning jeg har gått og ruget på lenge, og på grunn av diverse hendelser i livet i det siste tror jeg dette er et godt tidspunkt. I dag drakk jeg alkoholfri eplesider for å feire at det er fredag.

3 Horses Apple Malt beverage

Jeg hører til de som markerer starten av helgen med den kjente, kjære lyden av en ølboks som åpnes, eller en vinkork som sprettes. Med alderen har det blitt mindre og mindre fyll, og mer "kosedrikking" i sofakroken foran TVen. Skuldrene senkes, jobben trøkkes bakerst i bevisstheten, og helga kan starte. Men, truth be told, jeg greier jo fint å senke skuldrene og slappe av mandag - torsdag også, uten alkohol.

Spillkveld med venner? Øl er selvsagt. Ute å møte venner på kvelden? Øl er underforstått. Konsert? Øl. Foredrag på Litteraturhuset? Bytt ut ølen med vin.

Okei, alkohol er limet i mitt sosiale liv. Eller, har vært det hvertfall. I for stor grad. I så stor grad at jeg nå, nå som beslutningen er tatt, syns det virker kjempeskummelt å skulle dra ut å møte folk uten å drikke. Hvorfor det? Det er jo akkurat det samme som før, bare at jeg ikke skal drikke alkohol...??

Noe av det jeg frykter mest er å måtte rettferdiggjøre at jeg ikke drikker. At jeg skal bli uglesett fordi jeg ikke drikker, være hun kjipe, hun som ikke greier å slappe av eller dele av seg selv. Kanskje, og sannsynligvis, blir ikke dette noe problem overhodet. Men slike problemer lager altså hjernen min for å gjøre dette vanskeligere enn det strengt tatt er. Jeg har jo oppegående venner, og ingen kommer til å slutte å henge med meg fordi jeg ikke drikker.

Jeg er også veldig tilbakeholden og innadvendt av meg. Mange år med sosial angst har sørget for at folk er ganske skumle, hvertfall i grupper. Å drikke har vært en utmerket måte å ta brodden av dét på. Men det er også blitt en form for unnvikelse, en krykke, en sovepute. Jeg har kunnet slippe meg mer løs, senket muren og sluppet folk inn når jeg drikker alkohol. Nå prøver hodet mitt å innbille meg at jeg aldri vil greie det uten å drikke alkohol. At jeg aldri kommer til å ha det gøy på fest mer. Og da blir jeg litt sånn - challange accepted.

Spør du meg om hvorfor jeg ikke drikker alkohol vil jeg svare "penger og helse". Men det er bare bivirkninger. Det overstående er jo den ordentlige grunnen til at jeg vil være edru en stund framover.

Og ja, før jeg glemmer det - 3 Horses Apple Malt Beverage smaker bedre enn noen alkoholholdig sider jeg har smakt! Anbefales virkelig!