Min beste venn

Min beste venn i hele verden heter Max, er sort og hvit og verdens mjukeste. 

Det er drøye 1 1/2 år siden vi, på ren impuls, dro til Skårer for å se på noen små kattunger. Vi hadde snakket i noen måneder om å skaffe oss en katt, men ble ikke enige om vi skulle ta en omplasseringskatt eller en helt ny kattunge. Samboer hadde funnet en annonse på finn.no med noen søte nøster som kunne beskues denne mandagen i april 2012. Jeg tenkte at "okei, det skader ikke å dra å se. Det er jo ikke som om vi kommer til å ta med noen katt hjem i dag...dessuten er de litt kjedelige i fargen...bare sort og hvit liksom. Jeg vil ha en tigerkatt!". Også kjørte vi ut til Skårer for å se.

Såvidt innafor døra fikk jeg plassert en kjempeliten liten tass i armene, og da var det egentlig gjort. Han lå der og så opp på meg, litt vill i blikket slik kattunger er, og var kjemperolig og søvning. Det første jeg la merke til var det lille hvite "halsbåndet" han har rundt halsen av hvit pels.

Jeg var solgt. Men den lille tassen var bare 8 uker, og kattunger bør være minst 12 uker før de forlater mamman sin. Men til tross for det, ville damen som eide kattungene bli kvitt de med en gang. Dette, kombinert med at hjemmet var skittent og lite egnet for kattunger med små barn som løftet de etter ører og hals, som fikk herje fritt med de små uten å bli irettesatt, gjorde at vi med en blikkveksling tok beslutningen om å ta med oss den lille hjem samme dag. Han var tydeligvis ikke ønsket der han var, og skulle han være der i 4 uker til var vi redd han rett og slett ville komme til skade!

Vel hjemme i sitt nye hjem fant han seg fort tilrette, han peip bare etter søstra si noen få ganger. Han var veldig utforskende og veldig leken fra første stund. Han sov til og med sammen med oss allerede første natta. Jeg husker jeg våknet flere ganger den natta, og var livredd for at jeg hadde lagt meg oppå han - han var jo så liten!

Max første kvelden hjemme hos oss

Siden den gang har han vokst mye, og blitt en fantastisk herlig katt med masse personlighet! Uten han i huset hadde det vært utrolig kjedelig, og han har blitt et fullverdig medlem av familien med sin søte oppførsel og hengivenhet.

For hengiven er han. Han sover som oftest sammen med oss hver kveld. Når vi har sovnet går han som regel på plassen sin (sofaen sin) og sover videre der. Han elsker å kose med ansikter, og stanger av iver mot neser og panner for å vise at han er glad i oss. Han vil veldig gjerne være med på alt som skjer, og vil gjerne "hjelpe til" der han tror han kan. Alt som kan lekes med skal lekes med, og alt som beveger seg skal jaktes på - selv nå som han er blitt voksen. Favorittleken hans er "politi og røver" hvor vi bytter på å være politi og røver. Ellers er det gøy å være på verandaen, og se på alt som foregår i den store verden. Ellers er han en mester på å skvise seg inn trange plasser, og vi har funnet han både inni vegger og under benkskapene på kjøkkenet, uten å forstå hvordan han kunne ha kommet seg inn der.

Alle som har dyr vet hvor givende det er å dele livet sitt med en som ser verden på en helt annen måte enn en selv. - en som ser på verden som en eneste stor lekeplass, som sover når han er trøtt, som legger all sin oppmerksomhet og innsats i å jakte på et insekt, og som maler av glede når han får yndlingsmaten sin. Å dele livet sitt med et dyr gir for meg en enorm berikelse, og jeg fascineres stadig av hvor avslappet livsholdning den lille karen har - ingen bekymringer! Jeg fascineres av at han forstår hvordan en dørklinke fungerer. Hvordan han alltid vet når jeg kommer hjem siden han alltid står i gangen og hilser velkommen hjem. Hvordan han skjønner at "nå leker vi og jeg vil aldri finne på å  skade deg på noen som helst måte". Hvordan han kan kose med meg rett etter at jeg uheldigvis kom i skade for å tråkke på halen hans. Det er rett og slett fantastisk!

Jeg elsker dyr. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan være slemme mot dyr på noen som helst måte. Jeg engasjerer meg i dyrevern, er medlem av WWF og Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn og stemmer politisk basert på hvem jeg syns har best løsninger for dyrene. Dyr beriker livene våre, og alle dyr har rett til å være frie og smertefrie. Alle som adopterer en hjemløs katt, ringer politiet når de ser en hund bli slått og reagerer på urettferdighet mot dyr har min dypeste respekt. Vi mennesker har ingen rett til å skade dyr, og det er viktig at dyrene får en stemme som snakker klart og tydelig.

Max er verdens fineste katt, og min beste venn og jeg er så glad i han at jeg kan grine. Se så fin!